Minneparken «Dette er et fint sted» og utstillingen «Flukt»

Rolf Syversen i Syversens Gartneri

Møt menneskene som flyktet i krigens største redningsaksjon vinteren 1942–43

Carl Fredriksens Transport reddet mer enn 1000 forfulgte mennesker, halvparten jøder, under andre verdenskrig.

Parken «Dette er et fint sted» og utstillingen «Flukt» er til minne om redningsaksjonen, menneskene som flyktet for sine liv og deres etterkommere.

Flukt

Opplev utstillingen «Flukt» i parken «Dette er et fint sted» på Carl Berner i Oslo, ved flyktningerutens begynnelse.

Carl Fredriksens Transport reddet mer enn 1000 forfulgte mennesker, halvparten jøder, under andre verdenskrig. Aksjonen ble ledet av Gerd og Alf T. Pettersen, Reidar Larsen og Rolf A. Syversen, sammen med mange gode hjelpere. Hver kveld i seks uker kjørte to lastebiler fra og over til Sverige. Skjult på lasteplanene satt opptil førti mennesker. Dette er deres historier.

«Hadde man bare løftet en flik av presenningen så hadde man sett at lasteplanet var fullt av mennesker. Tenk om noen hadde hostet. Vi var så redde. Vi var ikke varer. Vi var mennesker.»

– Jente, 18 år i 1942, om å flykte med Carl Fredriksens Transport

«Hvorfor rømte dere ikke før sier folk. Men det er så lett å si. Vi hadde det så godt i Norge. Vi hadde arbeid, vi hadde skole, det var hjemmene våre. Vi hadde jo bare mistet alt.»

– Jente, 18 år i 1942, om å flykte med Carl Fredriksens Transport

«Jeg husker at vi gikk og gikk før vi var fremme. Og mor som sa vi måtte ha på oss masse klær, for vi kunne ikke ha med oss noe annet. Men noe før eller etter husker jeg ikke. Det har jeg nok fortrengt.»

– Jente, 10 år i 1942, om å flykte med Carl Fredriksens Transport

«Så plutselig hører vi høye stemmer. Jeg husker at jeg reagerte på det, for vi skulle jo være helt stille. Men i skogen foran oss sto det noen og sa: ‘Välkomna till Sverige.’ Vi var over grensen.»

– Gutt, 4 år i 1942, om å flykte med Carl Fredriksens Transport

«Jeg var ikke klar over at jeg var så forferdelig redd hele den tiden. Men da jeg kom over til Sverige følte jeg meg vektløs. Jeg trodde jeg måtte holde meg i et tre for å ikke lette fra bakken. Så redd var jeg.»

– Jente, 12 år i 1942, om å flykte med Carl Fredriksens Transport

«Det var ikke før i voksen alder at min mor fortalte meg om flukten. Vi snakket ikke noe særlig om krigen i etterkant. Jeg mistet jo faren min.»

– Gutt, 3 år i 1942, om å flykte med Carl Fredriksens Transport:

«Min mors historie den har jeg kjent siden jeg var ung. Den har jeg båret med meg hele livet. Som en del av min identitet.»

– Sønn, om morens flukt i 1942 med Carl Fredriksens Transport